Veger og gater med personnavn

Bruk Google Chrome              

Vei nr.
Veinavn
Kart
Info
INFO
Hent kart
 
 
 
 
 
 
 
 
62
Informasjon...
15
A. K. Blix veg
Albert Knagenhjelm Blix (1835 – 1918).
A. K. Blix var født i Fredriksvern. Fra 1867 var han sorenskriverfullmektig og sakfører i Kongsvinger og i en periode var han også ordfører i byen (1881-1884). Deretter ble han tilsatt som dommer i Kristiania byrett i 1884. Blix vendte tilbake til Kongsvinger som sorenskriver i Vinger og Odal i 1890 med kontor og bolig på gården Langeland Øvre. A. K. Blix gikk av som sorenskriver i 1917.

Kilde: Norges Domstoler
Informasjon...
17
Aagot Gjems Selmers veg

Aagot Gjems Selmer (1857 – 1926).
Aagot G. Selmer var født i Kongsvinger. Hun ble kjent som skuespillerinne og forfatterinne. Aagot G. Selmer var ansatt ved Christiania Theater og spilte blant annet Petra i den første oppførelsen av ”En folkefiende”. Fram til 1915 skrev hun i alt ti bøker, blant annet  ”Om kvinderne i Bjørnsons diktning”, og  også skuespill, barnebøker og essays. For oss i Kongsvinger er nok den viktigste boken hennes "Da mor var liden". Det er historier fra hennes oppvekst i Kongsvinger.
Les mer om Aagot G. Selmer på Gamle Øvrebyen vels nettsider
Se Aagot Gjems Selmers veg i Google maps
Se vegen i Steet View
Kilde: Lars Reidar Ovlien for Gamle Øvrebyen vel
Informasjon...
16
Aagot Vangens veg
Aagot Vangen (1875 – 1905).
Aagot Vangen var født i Kongsvinger. Hun studerte ved Julian-akademiet i Paris og deltok i det skandinaviske kunstnermiljøet som billedhugger og tegner. Aagot debuterte ved Parisersalongen 1898 og på Høstutstillingen 1901. Den badende piken i Bankparken er et av hennes verker.

Kilde: Kongsvinger – byen og folket (2004).
Informasjon...
60
Alfs gate
Navnet på denne gatestumpen mellom Øvre Langelands vei og Oberst Krebs gate må ha sammenheng med Alfsplassen, som var en, og etter hvert to plasser i og utenfor Kongsvinger. Den første kjente husmannen her er Jon Alfsen. Det skulle vel tyde på at faren hans har gitt navn til stedet.

I dag er mesteparten av arealet bebygd, men det staselige bygget som ligger vest for krysset Rynnings gate og Øvre Langelandsvei har sin opprinnelse i våningshuset på Alfsplassen vestre.

Andre områder som har hørt til Alfsplassen er Winsnesløkka, det gamle fengslet, Plantasjen (nå Øvrebyen Park-blokkene), byens tidligere pleiehjem og Rolighed.
Informasjon...
41
Amundvegen
Amund Amundsen Digerud (1860 – 1949)
Da Amund Hansen Digerud ga fra seg Digerud gård i 1893, var det de tre søsknene Amund, Karen og Kristine Amundsen Digerud som overtok. Amund var eldst av disse tre og Kristine yngst. Alle tre var barneløse og fortsatte gårdsdriften til de ble svært gamle. Hovedbygningen på gården lå nær det som nå er gatekrysset Olavsgate/Sofiesgate, og i dag er alle spor etter gårdstunet borte. All innmark på gården ble etter hvert lagt ut som byggetomter i 1950-årene. Deler av byggeområdet ble kalt Digerudfeltet og området strakk seg opp langs det som i dag er Amundvegen. Digerud skole lå i sin tid ved denne vegen.
Søsteren Kristine Amundsen Digerud har også fått en vei i området oppkalt etter seg.
Kilde: Bli med i gata (Knut Ingar Hansen, 2001)
Informasjon...
54
Anna Guldbæks veg
Anna Gudmundsdatter Guldbæk (1816 – 1905)
Anna Guldbæk var  født på Gjermshus. Hun og mannen hennes, Torsten Guldbrandsen, overtok husmannsplassen Guldbæk etter Torstens foreldre. De siste årene bodde Anna på Skjæret ved Kongsvinger festning. Anna var ei populær dame, stor, ferm og flink til å bake.
Hennes svigerfar har også fått en veg oppkalt etter seg i området, Guldbrand Andersens veg.
Kilde: Kongsvinger kommune/Folketelingen 1900
Informasjon...
8
Anna Qvams veg
Anna Qvam (1873 – 1959).
Anna Qvam født Holth døde barnløs og testamenterte hele sin gård og grunn, inkludert skog til et fond for bygging av sykehus i Kongsvinger. Dette gjaldt også inntektene av en innbo- og  løsøreauksjon. Hun var sterkt sosialt engasjert, blant annet var hun blant stifterne av Kongsvinger sanitetsforening og Vinger helselag. Anna Qvam ønsket at det planlagte sykehuset skulle reises på hennes grunn. Av ulike årsaker ble det ikke slik, men gaven ble benyttet til etableringen av Holt alders- og sjukehjem, nåværende Holt HDO.
Les mer om Anna Qvam og hennes samtid på Kongsvinger - Vinger historlags nettsider
.  
Informasjon...
21
Anna Stangs veg
Anna Stang (1834 – 1901).
Kvinnesakskvinnen Anna Stang var født i Eidsvoll. Da Hagbart Berner i 1885 gikk av som formand i Norsk Kvinnesaksforening ble Anna Stang den første kvinnelige formand i foreningen.  I 17 år drev Anna Stang en privat pikeskole i Kongsvinger hvor det blant annet ble undervist i tysk, fransk og musikk. Hun drev sin skole til hun flyttet herfra i 1878. Anna Stang var gift med statsminister Jacob Stang og de var foreldre til senere forsvarsminister Georg Stang.

Kilde: Kongsvinger – byen og folket (2004) og Kongsvinger by 1682-1854-1929 (Brynn)
Informasjon...
76
Borghild Langaards vei
Borghild Langaad var født i Kongsvinger (23.7.1883) som datter av samlagsbestyrer Anders Pettersen Bryhn og hustru Gunhild Marie f. Bredstu. Hun ble en av Norges ledende opera- og romansesopraner i sin tid. Hun studerte med bl.a. Nina Grieg, og gjorde sin offentlige sangdebut med Grieg-romanser, med komponisten selv ved flygelet.

Hun gjestet en rekke av de store operascenene, bl.a. Covent Garden, Wien-operaen og Stockholmsopaeraen, og holdt konserter i mange land. Hun oppnådde stor anerkjennelse som Wagner-sangerinne. Det finnes en del innspillinger av henne i spesielle arkiver.

Borghild Bryhn ble gift med rittmester Mads Conrad Langaard. Ekteskapet ble oppløst, og hun giftet seg i USA med Bjarne Lindvik. Også dette ekteskapet ble oppløst, og hun ”endte opp” som Borghild Brunelli, gift i Roma med en italiensk visekonsul. De flyttet etter hvert til Oslo.

Det skal ikke stikkes under stol at Borghild Langaards tilknytning til Kongsvinger er meget svak. Allerede da hun var knapt tre år gammel flyttet familien til Oslo, da faren hadde fått en mer attraktiv stilling der. Så vidt vi vet, har hun ikke opptrådt her i byen, men hun kan jo ha besøkt sitt fødested.

Borghild Brunelli døde i Oslo 20.11. 1939, bare vel 56 år gammel.
Informasjon...
33
C. Larsmoens veg

Carelius Pedersen Larsmoen (1853 – 1920).
C. Larsmoen var født i Brandval. Han drev etterhvert gården Larsmoen på Austmarka samt en egen trelasthandel. Carelius Pedersen Larsmoen var ordfører i to perioder i Vinger (1897 – 1907) og (1911 – 1913). I perioden 1910 – 1912 var Larsmoen stortingsrepresentant for Venstre og var da  medlem av Lagtinget og Næringskomité nr 2. På Stortinget representerte han Vinger og Odalen valgkrets. C. Larsmoen var også skolestyreformann og forlikskommissær.
Kilde: Wikipedia / Biografier 1905-1945, Polsys  
Informasjon...
24
Carsten E. Rosenvinges veg
Carsten E. Rosenvinge (1910 – 2001).
Carsten E. Rosenvinge startet opp bedriften Rosenvinge i Oslo i 1943. I 1951 overførte han avdelingen for fabrikasjon av barneluer til Kongsvinger. Den første tiden ga dette arbeid til 20 unge kvinner. I den hensikt å få firmaer til å beskjeftige kvinner i distriktet, ble det på 1960-tallet opprettet et utbyggingsfond. Dette gjorde det mulig å bygge en større fabrikk med 100 ansatte der hvor Kongssenteret ligger i dag. Det ble blant annet sydd barneluer, damehatter, speiderluer, luer til forsvaret og til menn som kong Harald og Marve Fleksnes. Firmaet gikk konkurs i 1966 og ny produksjon ble startet opp i mindre lokaler på Langeland. Bedriften ble lagt ned ved årtusenskiftet. Direktør Carsten E. Rosenvinge ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull i 1980.
Les mer om C. E. Rosenvinge på Kongsvinger – Vinger historielags nettsider

Informasjon...
14
Chr. Engs veg
Christian Eng (1851 – 1939).
Christian Eng var født i Romedal. Etter flere år som reisende for Ådals Brug, kom Eng til Kongsvinger i 1903. Her startet han sin egen isenkramforretning i Glommengata. Han førte blant annet bygningsmaterialer som «Sement, Pap, alle sorter Dyttesty,Væggvat og Mønepander». Chr. Eng kjøpte gården Kurud Øvre og flyttet dit i 1905. Han var aktivt med i politikken i Vinger der han representerte partiet Venstre og var ordfører i perioden 1917 – 1919. Chr. Eng var farfar til Ernst Eng som også har gitt navn til en veg i Kongsvinger.

Kilde: Bli med i gata (Knut Ingar Hansen 2001)
Informasjon...
22
Dagny Juels veg
Dagny Juel (1867 – 1901).
Dagny Juel var født i Kongsvinger, og vokste opp i Rolighed i Øvrebyen. Hun studerte pianospill i Kristiania, der hun blant annet ble kjent i byens bohemmiljø. Dagny var hele tiden aktiv pianist, hun ga konserter og pianotimer, men skrev også dikt og prosa-lyriske tekster. Dagny Juel døde under dramatiske omstendigheter i byen Tbilisi i Georgia
Les mer om Dagny Juel på Kvinnemuseets nettsider.

Kilde: Kongsvinger – byen og folket (2004).
Informasjon...
63
Daniel Schiøtz` gate
Denne gata eksisterer ikke lenger. Den ville i tilfelle gått gjennom Kongssenteret. Denne smale gutua gikk fra Brugata forbi den gamle tennisbanen ned mot Glåma.

Daniel Schiøtz var en kjent person i Norge på 1800-tallet. Han var født i Stavanger 1828 og kom som privatpraktiserende lege til Kongsvinger i 1855. Her var han til 1863, da han ble lege ved garden i Stockholm. Han engasjerte seg i mangt i byen i disse årene. Han ledet oppstarten av en håndarbeidsskole og var aktiv i skytterlaget.

På midten av 1800-tallet sto skandinavismen sterkt i de skandinaviske land, først og fremst blant studentene. Flere studentstevner skulle befeste samarbeidet mellom landene. Det tysk-østerrikske angrepet på Danmark i 1864 satte disse romantiske følelsene på prøve. Resultatet ble at danskene ikke fikk hjelp fra Sverige og Norge, noe som av mange ble oppfattet som et svik, og som satte sitt politiske og litterære preg på samtiden. Daniel Schiøtz følte det som sin plikt å følge opp sine løfter fra studietiden og dro til Danmark for å hjelpe til. Der døde han av overanstrengelse i 1864.

Daniel Schiøtz` beste venn på Kongsvinger var Jonas Lie. Bjørnson skrev dikt til Schiøtz´ minne. Det begynte slik:

Han på ingen stormakt væntet

Uten den som er hos Gud (…)

Den danske dikter Christian Richarrd skrev følgende, som ble gravert på hans gravstein:

                                               ”Hva i Glædens Stund han loved,

                                              Det i Farens Stund han vovet,

                                              Fløi fra Fjeld, fra Hjem, fra Viv

                                              Gav for Brødrene sitt Liv

De to første linjene av dette diktet sto inngravert på en minnestein i byparken. Men det trappearrangementet som denne steinen var en del av, ble, akkurat som den karakteristiske triangelen, fjernet, til fordel for et besynderlig bygg, som også er revet. Steinen er nå plassert i Badeparken ( krysset Jonas Liesgt - Løkkegt.) - Jonas Lie skrev også et dikt til minne om sin gode venn.
Informasjon...
30
Doblougbakken
Per Dobloug (1906 – 1979).  
Per Dobloug ble født i Brumunddal, cand. jur. 1933. Han arbeidet flere år i Riksskattestyret og i Aker ligningsvesen. Dobloug kom til Kongsvinger i 1946 som kommunens kontorsjef. Senere ble han rådmann. Vegen han og familien bodde i, var tidligere en del av Tråstadvegen, men ble senere hetende Doblougbakken. Per Dobloug var også i mange år styremedlem i Kongsvinger sykehus og var en pådriver for å få bygd Krematoriet i Kongsvinger.

Kilde: Marit Dobloug og Kongsvinger by 1854-1954 (Vigeland)
Informasjon...
25
Dr. Aamodts veg
Otto Nicolai August Aamodt (1840 – 1930).  
Otto Aamodt var født i Skien. Han ble medisinsk kandidat i 1869 og praktiserte som lege i Moss, Skudeneshavn, Mo i Rana og Haugesund før han kom til Kongsvinger i 1899 som distriktslege for Solør og Odal. I 1905 ble han konstituert og i 1907 fast ansatt fylkeslege i Hedmark fram til 1916. Aamodt deltok aktivt i byens kommunale liv og var ordfører i perioden 1908 – 11. Otto Aamodt overtok Rynningsgården i Vollgata i 1901. Den kalles i våre dager for Aamodtgården. Hans hustru, Marie, var den første kvinnen i formannskapet i Kongsvinger.

Kilde: Kongsvinger by 1682-1854-1929 (Brynn)
Informasjon...
13
Dr. Gjems veg

Reidar Gjems (1918 – 2004).  
Reidar Gjems var født i Kongsvinger. I november 1943 ble han arrestert som student ved medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo og satt i Buchenwald konsentrasjonsleir i halvannet år. Reidar Gjems ble privatpraktiserende lege i Kongsvinger fra 1947 og var militærlege ved siden. Dette innebar tre års tjeneste som fengselslege for tyske torturister ved Kongsvinger Kretsfengsel. I 1960 startet Gjems Norges første gruppepraksis sammen med dr. Lars Hamre. I tillegg var Gjems i flere år tilsynslege ved krigsinvalidehjemmet Bæreia og ved Holt sykehjem. Dr. Reidar Gjems ble tildelt Kongens fortjenestmedalje i gull 1981.
Informasjon...
3
Dr. Gundahls veg

Trygve E. Gundahl (1894 – 1963).
Trygve Gundahl var født i Kristiania og avla medisinsk embetseksamen i 1919 og flyttet så til Kongsvinger for å praktisere. Ved siden av sin privatpraksis var han også ansatt som skole- og garnisonslege. I Kongsvinger hadde han en rekke tillitsverv blant annet i speideren og i idrettslaget. Trygve Gundahl var også politisk engasjert og var blant annet medlem av Kongsvinger bystyre. Han satt også i landsstyret for Norsk Speidergutt-Forbund i en rekke år (1936-1952). Trygve Gundahl bidro sterkt til at fylkessykehuset ble lokalisert til Kongsvinger.
S
Kilde: Glåmdalen
Informasjon...
65
Eidems gate
Eidems gate er oppkalt etter Peter Andreas Eidem som var fogd i Vinger og Odal fra 1875 til 1898 med bopel i Kongsvinger, men som fortsatte å bo i byen til sin død i 1904. Han hadde tro på byens framtid og engasjerte seg i mange spørsmål til beste for byen. Han ble ridder av St.Olavs-orden for embedsfortjenester, og da han sluttet i sin stilling, ble han hedret av folk fra hele distriktet med en festmiddag.
Informasjon...
68
Eiler Baanruds vei
Eiler Baanrud var født i Kongsvinger i 1875, utdannet seg til tannlege, og etablerte praksis i byen i 1896. Han var en aktiv mann på mange områder, og var ordfører Kongsvinger i årene 1821-23 og 1929-1940.

Ved valget i 1929 fikk den upolitiske borgerlige lista ni representanter, Venstres liste fikk fire, og arbeidernes liste fikk seks. Førstemann på den upolitiske lista, Eiler Baanrud, ble valgt til byens ordfører. Han bodde sjøl i Eiler Baanruds vei, i et hus som kunne bli brukt til representasjons-bolig.
Informasjon...
69
Ellens vei
Denne veien er oppkalt etter Ellen Bertea Digerud, som levde fra 1835 til 1920. Hun var datter på og arvet en av Digerudgardene og ble gift med Hans Eriksen fra Åsum nedre.

Ellen Digerud, som gjerne ble kalt Mor Digerud, var en rikt utrustet kvinne, som var sterkt engasjert i sine medmennesker. Ble noen i nærheten rammet av død og savn, stilte hun opp med trøst og hjelp. Hun var dypt religiøs og også opptatt av samfunnsspørsmål, bl.a. avholdssaken. Hun hadde også en romantisk åre som ga seg utslag i utallige dikt ved familiebegivenheter, ulike årstider og årsskifter.
Informasjon...
70
Engens gate
Det foreligger ingen informasjon om Engens tilknytning til Kongsvinger.
Informasjon...
27
Erik Werenskiolds veg
Erik Theodor Werenskiold (1855 – 1938).
Erik Werenskiold, maler tegner og grafiker, var født på Granli og vokste opp på Kongsvinger hvor hans far var kommandant på festningen. Han malte naturalistiske bilder med motiver fra norsk natur og bondeliv som for eksempel Telemarksjenter (1883) og En bondebegravelse (1885). Werenskiold var også en fremragende portrettmaler og portretterte kulturpersonligheter som Bjørnstjerne Bjørnson, Erika Nissen, Edvard Grieg, Henrik Ibsen og Sophus Lie. Han ble videre kjent gjennom sine illustrasjoner til norske folkeeventyr, Snorres kongesagaer og Jonas Lies Familien på Gilje. Sammen med Christian Krohg og Frits Thaulow ble Erik Werenskiold en ledende skikkelse i den hjemlige kulturkampen.
Les mer Erik Werenskiold på Gamle Øvrebyen vels nettsider
Informasjon...
19
Erika Nissens veg
Erika Røring Møinichen Lie Nissen (1845 – 1903).
Erika Nissen var pianist og musikkpedagog født i Kongsvinger. Forfatteren Jonas Lies var hennes svoger og fetter. Erika Nissen hadde sitt gjennombrudd  i Leipzig i 1871 og holdt senere konserter i flere europeiske hovedsteder. Både som barn og voksen omgikk hun flere av samtidens kunstnere som Ole Bull, Halfdan Kjerulf, Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Grieg. I en periode var hun forlovet med komponisten Rikard Nordraak. Bjørnson har hyllet henne i diktet ”Til Erika Lie”.
Erika Nissen var søster av Thomasine Lie som også har gitt navn til en veg i Kongsvinger.
Kilde: Kongsvinger – byen og folket (2004).
Informasjon...
35
Erling Smiths veg
Erling Smith (1899 – 1975)
Erling Smith var født i Christiania. Han utdannet seg til tannlege og kom til Kongsvinger i 1921. I Danneviggården i Glommengata hadde han sin praksis i alle år.
Kilde: Aftenposten
Informasjon...
12
Ernst Engs veg
Ernst Eng (1919 – 1995).  
Ernst Eng, født i Kongsvinger, var kjøpmann og drev isenkram- og byggvareforretning i Rådhusgata. Han deltok i kampene i 1940, og under krigen var han med i Kompani Linge. Da Krigsinvalidehjemmet Bæreia ble opprettet i 1959, organiserte Ernst Eng innsamlingen og ledet byggearbeidet. Krigsinvalidehjemmet er det som i dag er Forsvarets Veteransenter.
Kaptein Ernst Eng ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull i 1959.
Ernst Eng var barnebarn av Chr. Eng som også har fått en veg i Kongsvinger oppkalt etter seg.

Kilde: Vinger Bygdebok II
Informasjon...
55
Georg Stangs gate
Denne gata het opprinnelig Vestre gate. På folkemunne kalles den kaffegata, men ble etter hvert oppkalt etter en offiser og politiker (V) fra forrige århundreskifte. Som forsvarsminister (1901-1903) ivret han for Glommalinjen og tok initiativet til byggingen av befestningene på Vardåsen og Gullbekkåsen. Georg Stang var sønn av Anna Stang, som drev skole i Øvrebyen.
Informasjon...
53
Guldbrand Andersens veg
Guldbrand Andersen (1784 – 1841)
Guldbæk var eneste husmannsplass under Langeland mellom. Den første husmannskontrakten her er inngått i 1831 og det var Guldbrand Andersen som da brukte plassen. Senere tok hans sønn Torsten Guldbrandsen over bruket sammen med sin kone Anna Gudmundsdatter Guldbæk.
I samme område finner vi også en veg som er oppkalt etter hans svigerdatter Anna Guldbæk.
Kilde: Kongsvinger kommune/Vinger kirkebok 1839-1847
Informasjon...
43
Haralds gate
På Digerudfeltet ble det i slutten av 1940-årene og i begynnelsen av 1950-årene lagt ut en mengde byggetomter, og nye veier ble anlagt. Når man valgte kongenavn på tre av gatene i området, bør dette ses i lys av at de ble navngitt få år etter 1945. Fra tidligere lå Prinsensgate, Sofiesgate og Oscarsgate i noenlunde samme området, disse fikk navn i 1877.

Harald er navnet på 5 norske konger: Harald I Hårfagre (872 – 931), Harald II Gråfell (961 – 970), Harald III Hardråde (1046 – 1066), Harald IV Gille (1130 – 1136) og vår nåværende konge, Harald V (1991 - ).
Informasjon...
56
Heibergs gate
Denne gata går mellom Doblougbakken (via gangvei) og Øvre Langelands vei. Gata gikk opprinnelig opp til Nygt., men ble stengt for gjennomgangstrafikk i forbindelse med utbyggingen av Øvrebyen videregående skole i 1997. Den resterende ovenfor Ø. Langelandsv. er innlemmet i Alfsgt.

Heibergsgt. er oppkalt etter distriktslege Engelhart Marius Heiberg. Han var født i Bergen i 1809 og slo seg ned i Kongsvinger da han ble utnevnt til distriktslege i Solør-Odal. Han var godt likt som lege og skydde ingen anstrengelser for å besøke pasienter som bodde avsides. I de første årene av den nye byens eksistens engasjerte han seg i mange sider ved byens styre og stell. Han døde her i 1883.

En raritet er at han spiller en viktig rolle som kilde for medisinens historie i Norge. Datidens professorer etterlot seg ikke mye skriftlig materiale, men Heibergs forelesningsnotater fra 1828 har gitt de som har forsket på norsk medisins historie, et innblikk i datidens medisinske tenkemåter.
Informasjon...
31
Ivar Færders veg
Ivar Færders veg

Ivar Marius Færder (1886 – 1968)  
Ivar Færder var født i Åsnes og var gardbruker, journalist og jernbanearbeider. I tre perioder, (1920 – 1929, 1937 – 1940 og 1945 – 1951), var han ordfører i Vinger kommune. I kommunestyret
representerte han først Arbeiderpartiet og seinere Norges kommunistiske parti. Ivar Færder ble fjernet som ordfører av de nazistiske myndighetene, arrestert og fengslet fra oktober til desember 1940. Færder var i den vanskelige perioden etter krigen leder i Hedmark fylkeskommune (1945 – 1947). Han var bosatt i vegen som i dag bærer hans navn.
Kilde: Wikipedia
Informasjon...
26
Jomfru Bakkes veg
Maren Dorthea Bakke (1797 – 1878).
Under en skolestrid i Kongsvinger Leir i 1830 tok de «bedrestilte» sine barn ut av skolen «som kun var til Utgift og Forargelse». Men noe undervisning måtte barna ha, og dermed begynte jomfru Bakke sin småbarskole. Noen utdannelse hadde hun ikke, men nok til å innpode barna de første kristelige læressetningene. Den religiøse lærerinnen holdt skole i Bakkegården. Når jomfru Bakke skulle straffe en synder, ble han sendt ned i kjelleren. Guttene fant raskt ut at dette ikke var noen hard straff. De spiste seg gode og mette på syltetøyet som ble oppbevart der og forsvant ut gjennom «kjellerhalsen». Byens eldre borgere omtalte skolen og jomfru Bakke med glede og takk. Blant hennes elever nevnes Erik Werenskiold, Axel Hess og Kristian Walby.
Se Jomfru Bakkes veg på Google maps
Se vegen i Street View
Kilde: Kongsvinger by 1682-1854-1929 (Brynn)
Informasjon...
57
Jonas Lies gate
En liten gatestubb fra kirketorget til enden av Løkkegata (badeparken) har dette navnet. Gata het opprinnelig Kirkegaten.

Den kjente forfatteren Jonas Lie bodde i Kongsvinger som nyutdannet sakfører i årene 1858-1868. Han bodde for det meste i det huset som i dag er Jonas Lies gate 4. Hans engasjement i de store skogspekulasjonene i forbindelse med jernbaneutbyggingen tidlig på 1860-tallet førte til en personlig konkurs og til enorm gjeld, som han følte seg forpliktet til å betale på resten av livet. I hans forfatterskap fins mange trekk som kan spores til hans og hans kones opphold i byen, ikke minst i romanen En malstrøm, som har konkursen som bakteppe.
Informasjon...
51
Jostein Svendheims veg
Jostein Svendheim (1931 - )
Jostein Svendheim var født på Lesja i Oppland fylke og er sivilingeniør med utdannelse fra Norges tekniske høyskole i Trondheim. Han var ansatt i Lillestrøm kommune 1954 – 55 og Halden kommune 1959 – 61. I årene 1956 – 59 arbeidet han som ingeniør i Libya og Irak med ansvar for utbygging av lokale vannverk. I 1961 ble han ansatt i Kongsvinger kommune som teknisk sjef, en stilling han hadde fram til 1996. I disse årene skjedde det en viktig byutvikling, for eksempel ble boligfeltene Sør- og Nord-Tråstad, Glåmlia, Skriverskogen, Lia og Vennersberg utbygd. Etableringen av SIVA i Kongsvinger foregikk også i dette tidsrommet.
Kilde: Stein Svendheim/Kongsvinger – byen og folket (2004)
Informasjon...
11
Jørgen Dales veg
Jørgen Dale (1885 – 1971).
Jørgen Dale ble født i Norddal på Sunnmøre. Han var klokker i Vinger kirke (1919 – 1958), kirkesanger og lærer. I årene 1942 til 1946 var Dale skolebestyrer ved Kongsvinger folkeskole. Jørgen Dale har skrevet melodien til Kongsvingersangen som ble framført første gang på jernbanestasjonen 17. mai 1934 av Dales barnekor som han grunnla i 1922.

Kilde: Kongsvinger by 1854-1954 (Vigeland)
Informasjon...
23
Kristian Walbys veg
Kristian Walby (1855 – 1916).  
Kristian Walby var kjøpmann i manufaktur og disponent ved Kongsvinger Uldspinderi & Væveri fra 1904 eller bare Spinneriet som det ble kalt lokalt. I 1910 var 40 funksjonærer og arbeidere beskjeftiget i fabrikken og utsalget. Fabrikken leverte vanlige ullfabrikata og mottok råmaterialer fra kommisjonærer fra distriktet. 27. oktober 1925 ble fabrikken ødelagt av brann. Den ble ikke bygd opp igjen, og 35 ansatte ble arbeidsledige. Kristian Walby var ordfører i Kongsvinger i ett år – 1914.

Kilde: Kongsvinger by 1854 – 1954 (Vigeland).
Informasjon...
42
Kristines gate
Andrea Kristine Amundsen Digerud (1877 – 1965)
Amund Hansen og Maren Amundsdatter Digerud på Digerud gård etterlot seg 9 barn. Da gården ble overført til neste generasjon i 1893, var 6 av dem flyttet ut - noen av dem til Amerika. Søsknene som fortsatt bodde på gården, Amund (1860 – 1949), Karen (1863 – 1936) og Kristine, overtok driften. De var alle tre ugifte og sammen drev de gården på en meget pietetsfull måte opp i sin høye alder. All innmark ble etter hvert lagt ut til byggetomter rundt 1950.
Også Kristines bror, Amund, har fått en vei i området knyttet til sitt navn.
Kilde: Bli med i gata (Knut Ingar Hansen, 2001) og Vinger bygdebok II
Informasjon...
39
Lensmann Jahnsens veg
Rolf Jahnsen (1885 – 1940).
Rolf Jahnsen var født i Drøbak. Da krigen brøt ut i aprildagene 1940 var han lensmann i Vinger.
16. april 1940 kom en tysk fortropp kjørende fra Galterudkanten mot brua over Glomma i Kongsvinger. På samme tid kom lensmann Jahnsen kjørende fra Glommengata i retning brua. Lensmann Jahnsen kom nesten fram til bruhjørnet før han oppdaget den tyske fortroppen. Han snudde bilen, men rakk ikke å kjøre vekk. Han ble skutt i ryggen – og drept. Dette skjedde samme dag som tyskerne inntok distriktet og krigen kom til Kongsvinger.
Vegen ligger på Lensmannstomta der hvor Vinger lensmannskontor lå i sin tid.
Glåmdalen 04.07.2013
Informasjon...
18
Maren C. Dahls veg
Maren Cathrine Dahl (1855 – 1906).
Maren C. Dahl var født i Kongsvinger og var Norges første kvinnelige jurist. Hun tok artium i 1885 og avla juridisk embedseksamen i 1890. Maren C. Dahl fikk ingen ansettelse som jurist og skrev i 1891 i tidskriftet «Nylænde» om diskrimineringen av kvinnelige jurister. Hun livnærte seg som lærerinne fram til sin død.
Les mer om Maren C. Dahl i Glåmdalen

.
Kilde: Glåmdalen
Informasjon...
40
Marivegen
Mari Pedersen Bakke (1874 – 1955)
Trolig er veien oppkalt etter Mari Bakke som var lærerdatter fra Åsum. Hun begynte sin lærergjerning som vikar i 1892, og året etter tilsatt som småskolelærer ved Langeland og Åsum skoler. I 1896 fikk hun stilling ved Digerud skole. Hun var lærerinne ved denne skolen fram til i mai 1934 da hun tok avskjed 60 år gammel. Mari P. Bakke var politisk aktiv.
Kilde: Fremad til lys og liv, Johan Seglsten 2014
Informasjon...
10
Marte Plassens veg

Marte Nilsdatter Stæringen (1834 - ).
Marte Nilsdatter Stæringen var født på Vestmarka. I omlag 35 år bodde Marte hos Johanne Plassen i Kurud og ble derfor kalt Marte Plassen. Den gutua som ble til Marte Plassens veg gikk forbi dette stedet. Marte var det vi kalte legdekjerring. Folk gikk ofte til henne om de trengte hjelp og lindring for helseplager. Marte hjalp mange, særlig med revmatiske plager.
I bind II av Vinger bygdebok kan vi lese dette:
«Hun var vel kjent og velsett der hun vanket om i nabolaget og nede i byen med såpe og andre småting som hun hadde å selge. Litt spådom kunne hun også gi seg av med, og det var de som mente hun kunne «signe» om det skulle trenges. Blid og godlynt var hun bestandig, og skinnende ren som hun skulle være nyvasket med et av sine egne såpestykker».
Til hennes 85-årsdag skrev Indlandsposten blant annet: " Til mat, ved og litt tobak har Marte kommunal pensjon".

Kilde: Vinger bygdebok II / Bli med i gata (Knut Ingar Hansen 2001) / Indlandsposten

Informasjon...
48
Mauds veg

Maud Charlotte Mary Victoria (1869 – 1938).
Dronning Maud var datter av den engelske kong Edward VII. Hun var Norges dronning ved kong Haakons VIIs side fra unionsoppløsningen i 1905 til sin død. Maud var Norges første dronning siden 1319 som ikke også var dronning av enten Danmark eller Sverige. Hun støttet en rekke veldedige organisasjoner, og da særlig de som arbeidet for barn og dyr. Dronningen involverte seg dessuten i musikk og kunst. Maud var mor til Kong Olav V.
Kilde: Wikipedia.
Informasjon...
49
Märthas veg
Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra (1901 – 1954).
Märtha var norsk kronprinsesse, datter av den svenske prins Carl og prinsesse Ingeborg. I 1929 giftet hun seg med sin fetter, daværende kronprins Olav av Norge som senere fikk tittelen kong Olav V. Kronprinsesse Märtha var mor til kong Harald V. Hvert år deles det ut midler til sosiale og humanitære formål fra Kronprinsesse Märthas minnefond.
Kilde: Caplex og Wikipedia.
Informasjon...
5
Norvald Strands veg
Norvald Karsten Strand (1920 – 1988).
Norvald Strand ble ansatt i Brandval kommune allerede som 19-åring. Han var første ordfører i Kongsvinger etter kommunesammmenslåingen (1964-1975) og deretter rådmann i Kongsvinger (1975-1987). Norvald Strand sto i spissen for vekstsenterutbyggingen og SIVA-etableringen på Stømner. I 1987 ble rådmann Norvald Strand tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull.
 
Kilde: Kongsvinger-byen og folket (2004)
Informasjon...
37
O. A. Hexums veg
Ole Anton Hexum (1864 – 1949).
O.A.Hexum var født på Vestre Toten. Efter udstaaet Læretid hvoriblandt hos Olsens Enke, Kristiania, blev han ansat som Gartner ved det nye Rigshospital i Kristiania, hvor han anlagde Hospitalets Have, Drivbænke og Drivhus. I 1887 etablerte han egen forretning som handelsgartner i Kongsvinger. Hexum hadde ansvar for Stationenes Haveanlæg ved Solørbanen. I 1890 fikk han stipend av Kongsvinger Bys Vel til studiereise i faget i Skandinavia. O.A. Hexum var medlem i bystyret og formannskapet i en årrekke, derav 3 år som Viceordfører.  Hexums handelsgartneri lå i daværende Torvgade, i dag Øvre Langelandsveg. Nye eiere overtok etterhvert gartneriet under firmanavnene Kongsvinger Hagesenter og Plantasjen Kongsvinger. Rundt 2007 ble gartneriet revet og tomta ble omregulert til boligformål.
Kilde: Fra Kongsvinger og omegns næringsliv (Forlaget Norge 1910)
Informasjon...
4
O. Schøyens veg
Ole Halvorsen Schøyen (1802 – 1882).
Ole Schøyen var eier og bruker av gården Tråstad Søndre. Han eide dermed også Tråstadsundet, og Schøyen hadde rett til å kreve inn sundtoll av gårdene i Vinger og Kongsvinger Leir. Også andre reisende som krysset Glomma kunne han kreve betaling av. Schøyen var blant de som underskrev søknaden til Kongen om at «Kongsvinger Leir maa tilstaaes lignende Kjøbstadsrettigheter som de, der er bevilgede Lillehammer og flere Byer». Byen fikk bystatus i 1854. Schøyen måtte avstå en del av Tråstad Søndres grunn da Kongsvinger bys grenser ble trukket opp.

Kilder: Kongsvinger by 1854-1954 (Vigeland) og Kongsvinger by 1682-1854-1929 (Brynn)
Informasjon...
58
Oberst Krebs gate
Denne gata går fra enden Alfs gate og opp til Nygata.

Andreas Samuel Krebs (1769-1818) var en danskfødt offiser som deltok i kampene i Norge på begynnelsen av 1800-tallet. I 1808 deltok han i kampene i Høland, Rødenes og Enningdal som major. I 1810 ble han utnevnt til oberstløytnant og kommandant på Kongsvinger festning.

I et land fattig på militære seiere og helter, oppnådde oberst Krebs heltestatus da han ledet de norske troppene som slo svenskene ved Lier, Matrand og Skotterud i 1814, de eneste lyspunktene i det for nordmenn så mistrøstige felttoget mot svenskene. Han ble i 1816 ble han utnevnt til oberst og adjutant for kong Karl II. (i Sverige Karl 13.)

I 1879 ble det avduket et minnesmerke over oberst Krebs på Krist kirkegård i Oslo. Dette blir hver 17. mai bekranset av H.M. kongens garde, et av de få arrangementene som er direkte knyttet til det som skjedde i 1814. ”Helten fra Lier og Matrand”, som han ble kalt, blir ikke glemt.

En minnestein er reist ved gamlevegen på Matrand, og på Skotterud finner vi Oberst Krebs veg.
Informasjon...
44
Olavs gate

På Digerudfeltet ble det i slutten av 1940-årene og i begynnelsen av 1950-årene lagt ut en mengde byggetomter, og nye veier ble anlagt. Når man valgte kongenavn på tre av gatene i området, bør dette ses i lys av at de ble navngitt få år etter 1945. Fra tidligere lå Prinsensgate, Sofiesgate og Oscarsgate i noenlunde samme området, disse fikk navn i 1877.

Olav er navnet på 5 norske konger: Olav I Tryggvason (995 – 1000), Olav II den hellige (1020 – 1030), Olav III Kyrre (1067 – 1093), Olav IV Magnusson (1103 – 1115) og Olav V (1957 – 1991).
Informasjon...
29
Ole Bogers veg
Ole Boger (1865 – 1949) .
Ole Boger ble født på Øiset i gamle Vinger kommune og hadde et talent utenom det vanlige når det gjaldt treskjærerkunst. Ole Boger har etterlatt seg en samling som i hovedsakelig består av treskjærerarbeider. Denne samlingen er nå er i Kongsvinger museums eie. Boger benyttet også materialer som metall, elfenbein og stein. Av steinarbeider kan nevnes utsmykkingen av døpefonten i Vinger kirke samt en større skulptur utenfor Holt HDO. Ole Bogers familiegravstein på  kirkegården er hugget og utsmykket av han selv. De siste leveårene bodde han i «Bogerstua» eller vaktbua på Kongsvinger festning der han arbeidet som håndverker og altmuligmann.

Kilde: Glåmdalen 22.07.2003
Informasjon...
72
Ole Buholts veg
Det finnes ingen informasjon om Ole Buholts tilknytning til Kongsvinger.
Informasjon...
28
Ole R. Gjems  veg
Ole Reidar Gjems (1885 – 1951).
Ole R. Gjems var født i Kongsvinger. Han overtok og drev Mølla etter sin far fra 1921. Han overtok også Lunden med tilhørende skog på Langeland. Ved sin gave på 30 mål tomt til sykehuset bidro han i høy grad til vedtaket i fylkestinget om å legge fylkessykehuset til Kongsvinger. Gjems var også hjelpsom overfor Kongsvinger Idrettslag og medvirket til at planene om bygging av idrettsplassen Gjemselund kunne realiseres.
Ole R. Gjems var far til Dr. Reidar Gjems som også har gitt navn til en veg i Kongsvinger.

Kilde: Kongsvinger by 1854-1954 (Vigeland)
Informasjon...
50
Ole Smedstads veg

Ole Kristoffer Smedstad (1901 – 1968).
Ole Smedstad ble født på Digerud i Vinger kommune og var fullmektig ved Postverket i Kongsvinger. Han var ordfører i Vinger 1930 – 1931, hvor han representerte Arbeiderpartiet. Seinere ble Smedstad formann i Vinger skolestyre, et verv han hadde i årene fra 1948 fram til kommunesammenslåingen i 1964.
Ole Smedstads veg ligger nær dagens Vinger hotell, som huset Vinger kommuneadministrasjon fram til 1964.
Kilde: Ingunn Rindal
Informasjon...
38
Ole Westbys veg
Ole Westby (1874 – 1943).
Ole Westby var født på Vestby i Sør-Odal. I 1896 reiste han til Tyskland og utdannet seg i  sykkelbransjen. Året etter grunnla han Kongsvinger Velocipedfabrik. Der ble den første norskbygde sykkel produsert. Sykkelen fikk modellbetegnelsen W – 97 (Westby 1897). Den gangen var sykkelen nærmest en ukjent raritet, og i Vigelands bybok beskrives Ole Westby som en forretningsman med både mot og framsyn. I 1905 ble fabrikken flyttet til Westbys nybygg i Brugata. Opp gjennom årene har firmaet fabrikert og solgt mange tusen sykler. Murgården fra 1905 og teglestensbygningen i bakgården er i dag en del av Kongssenteret.
Kilde: Kongsvinger by 1854-1954 (Vigeland)/Wikipedia
Informasjon...
47
Oscarsgate
Oscar II Fredrik Bernadotte (1829 – 1907).
Oscar II var var konge av Norge og Sverige fra 1872, i Norge til 1905 og ble kronet i Trondheim 1873. Hans forsonlige holdning i 1905 bidro til å avverge krigsfaren og sikre et fredelig oppgjør. Dronning Sophie av Hessen-Nassau var Kong Oscars gemalinne, og under hennes opphold på Skinnarbøl ved Kongsvinger kom kongen på kortere besøk.
Både dronning Sophie og kong Oscar har fått gater i Kongsvinger knyttet til sine navn. Opprinnelig var gatene nabogater, parallelle og like lange. Begge bandt sammen Glommengata og Engensgate.
Kilde:  Bli med i gata (Knut Ingar Hansen, 2001) og Caplex.
Informasjon...
34
Otto Wengs veg
Otto Weng (1923 – 2007)  
Otto Weng hadde sin yrkesaktive karriere i det offentliges tjeneste, først som politijurist og deretter som politimester, blant annet på Kongsvinger (1974 – 1976). Weng var videre sorenskriver i Vardø (1976 – 1980) og i Solør fra1980 til han gikk av i 1993.
Otto Wengs veg var tidligere en del av Eidems gate.
Kilde: Norges Domstoler / Aftenposten
Informasjon...
66
R. M. Olsens vei
R. M. Olsens veg
Reidar Martin Olsen (1910 – 1984)
Reidar M. Olsen var født i Ålesund. I 1936 fikk han en stilling i tollvesenet,
og etter noen måneder ble han beordret til Kongsvinger.
 Bolignøden som familien opplevde da den flyttet til Kongsvinger var en viktig faktor for R. M. Olsen framtidige engasjement i boligbyggesaken.
Han ble en bærende kraft i boligkooperasjonen lokalt og nasjonalt gjennom mer enn
30 år. R. M. Olsen var varaordfører for arbeiderpartiet fra1952 til kommunesammenslåingen i 1964. I årene 1954 – 57 var han vararepresentant
for Hedmark på Stortinget. Tidligere het vegen Traverstumpen
da den ledet fram til travbanen, der nå Kongsvingerhallen nå ligger.

Kilder: Lars Ovlien ”Kongsvinger  Arbeiderparti  100 års historie – og litt til…”
og Egil Toreng  ” KOBBL i 50 år”
Informasjon...
59
Rynnings gate
Da det ikke er noe fornavn knyttet til dette gatenavnet, er det flere å velge mellom. Vi har Vinger-prestene Mentz (1764-88), Sigvard Irgens (1788-1832) og Ole Gaarder (1832-65), og i tillegg er det mange flere av denne slekta som var viktige profiler i Kongsvingers historie. En av dem var en yngre Sigvard Rynning, som giftet seg til handelshuset knyttet til den flotte gården som i dag har adresse Festningsgata 1 (Odd Fellow).

Kanskje er det han som gata er oppkalt etter, da han hadde eiendommer i området, og bygde Rolighed, sjøl om den gården lå i Vinger på denne tida. Det medførte at han måtte gå av som ordfører i Kongsvinger da han flyttet dit i 1860.
Informasjon...
7
Røhneløkka
Jørgen Johansen Røhne (1832 – 1908).
J. J. Røhne var født i Løten og fikk sin dyrlegeutdannelse i København 1853-57. Han praktiserte i hjembygda si fram til 1859  inntil Røhne ble tilsatt som amtsdyrlege i Kongsvinger og distriktet omkring. Distriktet omfattet alle bygder mellom Grue og Sør-Odal. Røhne var i mange år medlem i bystyret og i byens sundhetskommisjon. I nesten et halvt århundre bodde han øverst oppe i Vollgata nær Aamodtgården.

Kilde: Kongsvinger by 1682-1854-1929 (Brynn)
Informasjon...
9
Schüsslers veg
Johan Heinrich Günter Schüssler (1835 – 1898).
Schüssler var arkitekt og byggmester fra Schwartsburg i Tyskland. I 1857 fikk han borgerbrev som byggmester i Kongsvinger og har satt tydelige spor etter seg med en rekke praktbygg i distriktet, blant annet Rolighed, Lunderbye Nor, Middelskolen (nå Øvrebyen videregående skole), Gjøsegården og Kongsvinger stasjon.

Kilde: Glåmdalen 16.05.2014
Informasjon...
61
Sisseners gate
Dette er ei gate som aldri ble fullført. Den går fra Røhneløkka til Storgata, men fortsetter på andre sida av hagene til Norstrøm og Husemoen. Gata er oppkalt etter oberst William Sissener, som var kommandant på Kongsvinger festning fra 1837 til han døde i 1846.

Sissener hadde en fargerik bakgrunn som også kobler byen til de store begivenhetene ute i Europa. Han var født i det fransktalende området i det som i dag er Belgia, og ble gitt navnet Guillaume (fransk for William). Han hadde startet sin militære karriere som soldat i revolusjons-hæren, som etter hvert ble Napoleons hær. Dette var jo som kjent en demokratisk hær, der enhver soldat gikk med marskalkstaven i ranselen, men William gjorde i motsetning til Jean Baptiste Bernadotte ingen karriere. I et slag ble han tatt til fange av russerne, men klarte å rømme og havnet i København i året 1807. Her ble han tatt opp i kongens livgarde og senere sendt til Trondheim for videre tjeneste i militære avdelinger der. Da en annen av Napoleons soldater (som etter hvert hadde blitt marskalk), ble valgt til kronprins i Sverige og senere fikk samme status i Norge, skjøt Sisseners militære karriere fart. Karl Johan satte pris på en som behersket fransk og som ellers hadde mye til felles med kronprinsen. I 1814 ble han kaptein og endte altså opp som oberst og kommandant på Kongsvinger festning.

Det ser ikke ut til at han gjorde seg så mye gjeldende i byens styre og stell. Han eide en gård på Eidsvoll og familien bodde der. Vi vet at han stilte seg velvillig til søknadene om bystatus for Leiren. Ja, han var faktisk en av underskriverne. Det var ikke hans skyld at de militære autoriteter ville anlegge byen på Greaker!
Informasjon...
46
Sofiesgate
Sophie Wilhelmine Mariane Henriette (1836 – 1913).
Sophie (Sofie på norsk) var dronning av Norge og Sverige fra 1872, i Norge til 1905. Hun var tyskfødt fra Hessen-Nassau og var kong Oscar IIs gemalinne. Dronning Sofie tilbrakte sine sommerferier i årene 1892 – 1904 på gården Skinnarbøl ved Kongsvinger. I ferietiden kom kong Oscar i blant på kortere besøk, og den av dronningens sønner som kom oftest og var her lengst, var prins Eugen, kunstnerprinsen. Sofie var liberal og hadde en modererende innflytelse på sin mann, blant annet ved krisesituasjonen i 1905. Etter unionsoppløsningen kom dronning Sofie aldri tilbake til Skinnarbøl.
I tillegg til å bli hedret med et gatenavn i Kongsvinger, har vi også navn som Dronningens utsikt og Dronningkilden som påminner oss om hennes besøk i distriktet.
Kilde: Bli med i gata (Knut Ingar Hansen, 2001) /Wikipedia
Informasjon...
45
Sverres gate
På Digerudfeltet ble det i slutten av 1940-årene og i begynnelsen av 1950-årene lagt ut en mengde byggetomter, og nye veier ble anlagt. Når man valgte kongenavn på tre av gatene i området, bør dette ses i lys av at de ble navngitt få år etter 1945. Fra tidligere lå Prinsensgate, Sofiesgate og Oscarsgate i noenlunde samme området, disse fikk navn i 1877.

Vår eneste konge med navn Sverre, er Sverre Sigurdsson. Han tiltrådte som konge i 1177 og fratrådte i 1202. I og med at Sverre Sigurdsson er den eneste med dette navnet i kongerekka vår, er  det han alene som har gitt sitt navn til Sverres gate.
Informasjon...
71
Søster Nellas veg
Det finnes ingen informasjon om "Søster Nellas" tilknytning til Kongsvinger.
Informasjon...
20
Thomasine Lies veg
Thomasine Lie (1833 – 1907).
Thomasine Lie var født i Grue og var datter av prokurator Michael Strøm Lie. Hun vokste opp i Svendborg, nåværende Dahlmanngården i Øvrebyen, Kongsvinger. I 1859 giftet hun seg med sin fetter, forfatteren Jonas Lie. Ekteparet bodde i Kongsvinger fram til 1968. Thomasine Lie var søster av Erika Nissen som også har gitt navn til en veg i Kongsvinger.

Kilde: Kongsvinger – byen og folket (2004).
Informasjon...
52
Thorvald Løvenskiolds veg

Thorvald Løvenskiold (1866 – 1939)
Thorvald Løvenskiold var født i Ullern i Vestre Aker. Han ble cand. phil. i 1886 og  tok eksamen ved Ås landbrukshøyskole i 1888. T. Løvenskiold drev gården Storøen på Ringerike fra 1890 inntil han i 1895 overtok Overud gård i Vinger kommune. I årene 1899 – 1916 var Løvenskiold medlem av Vinger Herredstyre, varaordfører 1911-1913 og ordfører 1914 – 1916. Løvenskiold var ved siden av politikk også opptatt av travsport og var en tid formann i Det norske Travselskap, hvor han også ble utnevnt til æresmedlem.
Kilde: Hvem er hvem 1912 Project Runeberg
Informasjon...
32
Tjernsbergs veg
Ekteparet Haldis Tjernsberg (1903 – 1972) og Einar Tjernsberg (1900 – 1966).
Haldis Tjernsberg var født i Sande i Vestfold. Hun var politiker for Arbeiderpartiet og representerte Hedmark på Stortinget i flere perioder. Haldis Tjernsberg møtte fast for Harald Løbak i hans statsrådstid (1956 – 1960).  Hun ble fast valgt inn på Stortinget fra 1961 fram til 1969. I de to siste periodene var hun medlem av sosial-, landbruks- og protokollkomiteen. Haldis Tjernsberg var nestformann i Arbeiderpartiets kvinnesekretariat 1963–65. Lokalt ledet hun Vinger sykepleierforening i seksten år.

Einar Tjernsberg var født på Grue Finnskog. Han avla eksamen ved Oslo kristelige lærerskole og fikk stilling ved Gransbråten skole i Eidskog i 1926. Året etter ble han tilsatt ved Skinnarbøl skole i Vinger. Der ble han til 1964. I løpet av denne tiden ble han med i politikken for Arbeiderpartiet og ble valgt som ordfører i Vinger kommune fra 1952 og fram til kommunesammenslåingen i 1964. Einar Tjernsberg var med å stifte ulike foreninger som Jaren idrettslag, lokal sjakklubb og AUF-lag. Han var også aktiv i samvirkebevegelsen. Tjernsberg deltok  i mange ulike styrer og råd og viste et sterkt engasjement for de fattige.
I følge barnebarnet Torbjørn A. Tjernsberg var veien opprinnelig oppkalt etter ordføreren, men at det i praksis ble en heder gitt til dem begge.
Kilde: Torbjørn Andreas Tjernsberg
Informasjon...
64
Tommelstads gate
Dette er den gamle forbindelsen mellom Øvrebyen og den bebyggelsen som ble bygd langs Brugata etter at brua kom i 1856. For oss som er vokst opp i byen, heter den derfor fremdeles Gamlegata. Den nye Storgata kom mye seinere.

I ukanten av kirketorget står det en bauta over Ole Tommelstad. Han var den viktigste pådriveren for at Kongsvinger fikk bystatus 15.april 1854. Han var født i Vang på Hedemarken i 1787, og var arbeidsformann under oppførelsen av slottet på 1820-tallet. I årene 1827 til 1833 sto dette arbeidet stille på grunn av en konflikt mellom Karl Johan og stortinget. Derfor fikk Tommelstad stilling som kopist ved statsrådsavdelingen i Stockholm og etter hvert i Christiania, før han ble utnevnt til postmester i Kongsvinger i 1833. Han kom hit i mars 1934.

Inntekten som postmester, 200 spd i året, var ikke til å leve av, så han prøvde å skaffe seg biinntekter ved et nydyrkingsprosjekt. Resultatet ble nedslående, så han endte opp som en forgjeldet mann. Han søkte om avskjed med en pensjon på 150 spd. Det fikk han, men stortinget satte ned hans pensjon til 100 spd. Dette ble delvis rettet opp av kongen, som ga han 25 spd. av sin private kasse. Seinere arbeidet han som materialoppsynsmann på festningen, med fri bolig, som brennevinskontrollør som skulle håndheve den upopulære loven stortinget hadde vedtatt i 1842 om forbud mot hjemmebrenning. Overraskende var det vel ikke at han fikk stemningen mot seg. Heldigvis for ham ble det bestemt at det skulle foretas en del reparasjonsarbeider på festningen fra 1854, og at han skulle ha ansvaret for disse. Denne ansettelsen ble stadig fornyet.

I følge Brynn var Tommelstad bitter for at hans hjembygd Vang hadde tapt for Lillehammer når det gjaldt opprettelsen av den første by ved Mjøsa, så han satte inn alle sine krefter for at Kongsvinger leir skulle bli Hedmarks første by. (Hamar ble by i 1849).

Nok om det. Alle er enige om at han var initiativtageren til og drivkraften bak søknaden om bystatus, sjøl om småbyen ikke fornektet seg ved å mumle om prosjektmakeri.
Informasjon...
6
Tronsmos veg
Nils Rasmus Tronsmo (1901 – 1993) og Sigurd Tronsmo (1907 – 1995).
Nils R. Tronsmo startet pelsforretningen R.Tronsmo & Søn på Tynset i 1924. Butikken ble flyttet til Kongsvinger i 1927. I 1930 gikk broren Sigurd inn i firmaet, og fra da av drev brødrene bedriften sammen. Året etter startet de med produksjon av hansker og votter. Fabrikkbygningen som de flyttet inn i 1936, er i dag en del av kjøpesentret ved Sundehjørnet. Hanskefabrikken var en tid den største arbeidsplassen i Kongsvinger og på det meste med 35 ansatte. Produksjonen ble lagt ned i 1995. Gjennom alle disse årene har firmaet også drevet butikk i Glommengata. I tillegg til pelsvare- og hanskesalg hadde butikken også eget buntmakerverksted, samt kjølelager for pels.
Les mer om R. Tronsmo & Søn på Kongsvinger – Vinger historielags nettsider
.  
Kilde: Ragnar Tronsmo
Informasjon...
36
Trygve Stokkes veg
Trygve Stokke (1906 – 1992).
Trygve Stokke var lærersønn, født i Tolga. Han var lærer ved flere av skolene i Vinger kommune og ble tilsatt ved Brødbøl skole fra 1928 og ved Sæter skole fra 1934. Sæter skole ble lagt ned i 1939, og Trygve Stokke ble da overført til Vinger sentralskole.  I 1952  ble han  bestyrer ved skolen. Stillingen hadde han fram til kommunesammenslåingen i 1964. I krigsårene 1941 – 1943 var  Trygve Stokke oppnevnt som formann i Vinger skolestyre.

Kilde: Fremad til lys  og liv, Johan Segelsten, 2014
Informasjon...
2
W. Faye-Hansens veg
Wilhelm Faye-Hansen (1877 – 1969).
W. Faye-Hansen var født i Oslo og avla juridisk embetseksamen i 1901. Han virket som  overrettssakfører på Voss fra 1904, deretter i politiet fra 1912 og som statsadvokat fra 1918. I 1936 ble ble tilsatt som sorenskriver i Vinger og Odal. Han gikk av i 1947. Sorenskriver Wilhelm Faye-Hansen ble tildelt Kongens fortjenestmedalje i gull i 1952.

Kilde: Norges Domstoler
Informasjon...
1
Waldemar Carlsens vei
Waldemar Carlsens veg

Waldemar Carlsen (1880 – 1966).  
Waldemar Carlsen, født i Kristiania, var aktiv under oppbyggingen av arbeiderbevegelsen i Norge og var med å stifte 200 fagforeninger rundt om i landet. Carlsen var redaktør av avisene Solungen (1910-1913), Fremover i Narvik (1913-1916) og Glommedalens Social-Demokrat/Arbeiderblad i Kongsvinger (1916-1925). I denne perioden skrev han han er rekke bøker, blant annet «Slitets mænd». Waldemar Carlsen var også medlem av Kongsvinger bystyre. Fra 1925 og framover var han ansatt som vaktmester ved Kongsvinger folkeskole. Etter krigen begynte han igjen å skrive for avisa som da hadde skiftet navn til Glåmdalen.

Kilde: Glåmdalen /Wikipedia
Informasjon...
67
Winsnes gate
Den forholdsvis nye gata er oppkalt etter korpslege Joachim Fredrik Winsnes, som hadde kommet til Vinger i 1873. Han tok avskjed fra sitt embede i 1873, 64 år gammel, men fortsatte som privatpraktiserende lege til sin død i 1900. Han var da 91 år gammel og landets eldste lege.

Gata går over det som ble kalt Winsesløkka. Denne løkka var byens første idrettsplass og overskuddsmassen herfra ble brukt til oppfylling da Storgata ble opparbeidet fra rådhuset og opp til Eiler Baanruds vei. Da den nye idrettsplassen på Gjemselunden ble anlagt, ble det bygd boligblokker på området.
Informasjon...
 
 
Rader pr. side:
1
Rader: 1 til 73 av 73 - Sider: