Innledning  Skrevet av Terje Kristiansen

Loven av 15. april 1854 ga Kongsvinger bystatus så fort grensene var gått opp. Disse ble stadfestet ved kongelig resolusjon 7. februar 1855, og det var klart for den nye byen å organisere styre og stell.

Valg til bystyre ble holdt 30. april 1855. Det var hele ni menn som hadde stemmerett i byen, og fem av disse møtte opp på valgdagen og valgte formenn og representanter. Disse ble valgt for fire år, men likevel slik at halvparten skulle velges etter to år. Det ble altså valg på halvparten av representantene annethvert år.

Noe av det første bystyret måtte gjøre, var å sette navn på byens gater. Det ble nedsatt en navnekomité, men de forslagene den kom med, var ikke populære, så bystyret vedtok andre navn. Når det gjelder byutviklingen de første årene, var det to faktorer som var med på å flytte byens tyngdepunkt nedover mot Glåma. Den første var brua, som ble bygd ferdig 1856. Det medførte at riksveien til Sverige ikke lenger gikk oppom kirketorget, men fulgte Glåma til brua.

Framsynte forretningsmenn kjøpte tomter her, og etter hvert vokste det fram både industri og boliger i dette området. Den andre viktige begivenheten var åpningen av Kongsvingerbanen i 1862. Dette medførte framveksten av en ny bydel på den sida av elva. Mange av de som slo seg ned her arbeidet på den nye jernbanen.

Tilbake